Perlen

Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt
som kunne kaste skygge og virke falskt og galt.
Du lå så trygt der inne i fryd og hellighet,
jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!

Men du var full av livslyst og tittet modig opp
mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
som laget deg så velskapt og ga deg god forstand.

Du fant deg snart til rette ved mammas varme bryst
og suget næring i deg med freidighet og lyst.
Du kavet lett med hånden og klappet så på meg
som om du ville slå fast at ”henne eier jeg”!

Man sier det er strevsomt å ha en liten en,
og selvsagt kan jeg føle meg trett og sliten, men
hver gang jeg ser deg smile, tilfreds og lykkelig,
jeg vet at du er den som har aller mest å gi.

Et dunet lite hode, en kropp så bløt og fin
det har den lille Perlen, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
så sinnet ditt kan fylles med sol og poesi.

Skjønt du må også lære at alvor det må til
hvis du skal gjennom livet og få det slik jeg vil.
Men ennå kan vi leke og dele stort og smått
og kose med hverandre og bare ha det godt!

Dessverre er forfatteren ukjent! Han/henne kunne jeg tenke meg å lese mer fra!