Her er det virkelig sykestue om dagen. Fra feber hos minstemor til migrene hos mor sjøl. Det kom som lyn fra klar himmel i natt...en DUNDRENDE, SVIENDE, KVALM, UBESKRIVELIG hodepine som man ikke unner sin verste fiende. Mens jeg var nede og ropte på elgen sto far i huset og så på en grevling i fullt firsprang oppover stien forbi huset.
Og under st.Hans middagen syns jo husbonden og jeg at vi måtte fortelle gjestene om dette lille krapylet som tydeligvis holder til i nabolaget. Og dermed var det gjort...den ene historien verre enn den andre kom frem; Fra å være ett meitemarkspisende lite vesen ble grevlingen til ett 10 meter stort menneskespisende uhyre for storesøster.
Så nå er storesøster fast bestemt på at det bor grevlinger i baderomsskap, på kjøkkenet og under senga. Neimen om hun skulle legge seg, nei. Både mor og far prøvde å forklare i det vide og det brede om hvor søte og snille grevlingene er, at de er bitte små og at de bare spiser meitemark-ikke mennesker...selv om sikkert ingen av oss hadde vært særlig høye i hatten om vi fikk hilse på en en dag.
Men en flott dag har det absolutt vært! 2 sovende englebarn, alle er atter friske, deilig mat og supert midtsommervær (beklager kjære dere der nord, men go'været kommer nok snart til dere og!)
I morgen bærer det til Nesodden og Moss på kjolejakt. Mon tro om jeg finner noe fint til A's bryllup....
Håper alle har hatt en super st.Hansaften tross sludd, grevlingbesøk og diverse andre ulumskheter ;o)
Klemmer, Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar